Bokmålsordboka
høyættet, høgætta, høgættet, høyætta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| høgætta | høgætta | høgætta | høgætta |
| høgættet | høgættet | høgættede | høgættede |
| høgættete | høgættete | ||
| høyætta | høyætta | høyætta | høyætta |
| høyættet | høyættet | høyættede | høyættede |
| høyættete | høyættete | ||
Betydning og bruk
av høy, fornem ætt (1